Nå er jeg kommet til kaosfasen. Kildematerialet er kolossalt, og jeg har følelsen av å famle rundt nede i tangskogen. Det er blitt vanskelig å se hva som bør forfølges og hva jeg bør hoppe over eller ikke skrive noe særlig om. Jeg regner med at alle biografer kommer til dette punktet av og til, Tor Bomann-Larsen gikk forbi meg på Solli plass i Oslo i forrige uke og jeg holdt på å kaste meg over ham for å få vite om dette var et allmennt problem. Nåja, ikke alle biografer er ledere i videregående skole og må vie mesteparten av sin beste arbeidskapasitet til fag- og timefordeling og andre handlingstvangpregete saker. Ikke for å syte, men syt syt. Men snart er det ferie og skrivetid. Jeg har gjørt bensinaggregat til hytta så jeg kan lade pc-en, har jo en gammeldags hytte uten strøm. Blir det sånn sommer som i fjor blir jeg heller her i Tønsberg og skriver, så får aggregatet bare stå der det står.
Jeg fant dette bildet av 17 år gamle Sigri med sitt aller første oppdrag: bysten av Sogneprest Hald. Han var antakelig dansk, i hvertfall var Sigri i København og laget bysten, i 1912. Vi vet ikke hvor bysten er, vet noen om det så legg inn kommerntar her! Er ikke bildet flott? Hun ser strålende ut. Og er det ikke en seilskute som speiler seg i ruten til venstre for henne? Tenk at dette er min farmor. Alt er forandret. Noen sa til meg forleden at hvis man hekter seg for mye opp i slekt og fortid så begynner man å se på fortiden som bedre enn nåtiden. Det stemmer, jeg er smittet.
