Ferdig!!

"Bakkantinnen" er trykket og innbundet, her sitter jeg med det håndfaste beviset. I morgen leverer jeg fem eksemplarer på Høgskolen i Vestfold, så er det bare å vente på sensur. Tenk at jeg greide å bli ferdig, og ikke minst; at jeg til slutt fikk skrevet boken om Sigri Welhaven, et langt svangerskap har det vært. Det var masteroppgaven som ble muligheten for å få gjort dette. Det har vært moro, men nå er jeg sliten. Juleferie rett rundt hjørnet!

Korrektur for umpthiende gang

Boka er brukket om, og jeg leser førstekorrektur. Finner masse småtteri, fotnotenumre som står feil, anførselstegn som ikke er konvertert riktig osv.

Jeg hadde tenkt å lage en liten slekstoversikt og et personregister/stikkordsliste, men fant ut at det blir for mye det også. Men en liste over Sigri Welhavens offentlige arbeider er med. Gleder meg usigelig til å levere, nå er det ikke lenge til.

Design og førtrykk er i gang!

Nå er Toralf i gang med sideombrekning av boka. det er kjempegøy å se boksidene mine på hans 24-tommers Mac-skjerm, det blir så fint! Men det er masse småpirk å passe på selvsagt. Jeg sitter ved siden av og peker og mener, og han leser tekst og finner formuleringer som bør forandres. Et meget godt samarbeid. Nå har vi ikke så mye tid (Toralf har måttet levere andre jobber, sånne som man får penger for ...), men om ikke boka blir levert på dagen den femtende november så går det vel bra likevel ... særlig siden den femtende er en lørdag, det oppdaget jeg etter at avtalen med Høgskolen var gjort ...

InDesign er et fantastisk ombrekningsprogram, hele word-dokumentet bare skled inn, fotnoter, tittelnivåer og alt kom med. Nåja, i hvertfall i teorien, på de siste tyve sidene var det plutselig ingen fotnoter, en eller annen bøgg hindret dem i å bli med. Vi måtte legge dem inn manuelt, noe som setter ekstra store krav til korrekturleseren (meg), lett å få forskyvninger.

Her er to bilder av Sigri Welhaven og hennes biograf, tatt på sistnevntes dåpsdag i mai 1954. Dette er faktisk de eneste to bildene jeg har klart å oppdrive av oss to sammen, det var egentlig ikke bilder men deler av en smalfilm fra barndåpen min. Vi måtte digitalisere filmen og "fange" bildne, derav kvaliteten. Hadde jeg ikke hadde hatt Toralf hadde jeg vært hjelpeløs med bildearbeidet i denne boka, han er kjempeflink.

Det private har en plass (Njølstad om Hauge-biografien)

Jens Christian Hauges biograf, historikeren Olav Njølstad, forklarer i dagens Aftenposten-kronikk hvorfor det private (i dette tilfelle Hauges kvinnehistorier) må med i en biografi. Han inntar dermed samme standpunkt som den danske professor i litteraturvitenskap Birgitte Possing. Det er forskjell på det å grafse unødig og sensasjonspreget, og å eksponere private sider ved personligheten slik at helheten ved den biograferte kommer til syne. Hvis ikke en biograf skal kunne gjøre dette, blir hele sjangeren meningsløs. Tiden for epideiktisk, opphøyende heltelitteratur er ugjenkallelig forbi.

Bare ett lite fjell til å forsere

Nå er all korrektur klar, omslaget er laget og alt ligger på vent hos Toralf som skal designe boken sammen med meg etter at han er ferdig med nåværende jobb. Herlig følelse, men også temmelig skummel. Vel, det virkelig skumle kommer med levering 15. november.

I mellomtiden anbefaler jeg å lese arkitekt og skribent Jan Carlsens artikkel (fra Klassekampen 13.8.08, gjengitt med forfatterens tillatelse) der han reflekterer over spørsmålet om han hadde landet raskere på venstrefløyen dersom han hadde lest Lise Lindbæks selvbiografi Brennende jord i stedet for Ayn Rands roman Kildens utspring (The Fountainhead) i sin tidlige ungdom. Carlsen refleksjoner knytter seg opp mot problemstillingen jeg har drøftet i min masteroppgave:

Hvordan kan en biografi være en pedagogisk tekst?

2. utkast sendt til kritiske venner

Dette bildet av Sigri Welhaven 95 år, er tatt av Vigdis Yran Dale, og er gjengitt med tillatelse.

Jeg tror nesten jeg er ferdig med masteroppgaven gitt (biografi om Sigri Welhaven + artikkel om biografi som pedagogisk tekst), i hvertfall er jeg ferdig med innholdet. Korrektur og ombrekning gjenstår. Ombrekningen tar min utmerkede ektemann, jeg skal bare peke og si gjør sånn, gjør slik. Det blir bra! Så skal hele greia trykkes opp hos Interface media (ledet av venn og tidligere kollega Arne Kjeldstadli) og så er det LEVERING AV MASTER!! Er ganske fornøyd med at jeg greide å gjennomføre. Hadde jeg ikke hatt en to ukers sykmelding nå hadde jeg neppe klart det. I morgen er det korrektur, hårklipp og husarbeid! Gleder meg til å gjøre noe praktisk og konkret.

Sånn ble artikkelens innholdfortegnelse i endelig versjon:

Innledning 3
Problemstilling og hypotese 3
Teori og metode 4
Pedagogiske tekster 5
Den smale og den brede definisjon 5
Om kontekst 6
Om tekst 7
Fra pedagogisk tekst til det pedagogiske ved teksten 7
Om kunnskap 7
Om læring 7
Læring via lesning 8
Læring via forbilder 9
En pedagogisk tekstreise i biografiens historie 10
Antikken 11
Bibelen − en biografimettet pedagogisk tekst 12
Helgenvitaene 12
Oppdagelsen av individet 13
Norsk biografi på 1700-tallet 13
Romantikken − individets storhetstid 14
Biografien i norsk nasjonsbyggings tjeneste 15
Den nye biografien 16
Norge kommer etter 17
Outsiderne inntar biografisjangeren 18
Herstory 18
Poststrukturalisme og postmodernisme fører til kursfall for biografien 18
2000-tallet: nettsamfunn, nyjournalistikk og performativ biografisme 19
Biografi som pedagogisk tekst 20
− i kraft av forfatterens intensjon 20
Også moderne biografer kan ha pedagogiske hensikter 20
Det feministisk-pedagogiske formål med Bakkantinnen 21
− i kraft av konteksten 23
Har hver leser sin kontekst? 24
Bakkantinnen og kontekstlæring 25
Det etiske dobbeltkravet til biografien 26
Om kravet til sannhet 27
Om kilder og konstruksjon 27
Er bilder også konstruksjoner? 28
Om kravet til personvern 29
Det privates betydning for fremstillingen av personligheten 30
Sigri Welhaven som mor − et vanskelig tema for hennes biograf 30
Konklusjon 32
Litteratur 33

UÆÆÆ ... ny redigeringsrunde må til Eller: De fleste jobber går langsommere enn man tror

Jeg er da heldig som har så gode veiledere. Here are the votes from the American jury (Per Thomas Andersen, for tiden i USA med kone og datter). Jeg blir selvsagt matt, men må jo si at dette er supergod og konkret veiledning, så det er bare å skuffe på køl.

Jeg har naa lest artikkelutkastet. Det er mye godt i teksten. Det historiske stoffet forteller om kunnskap paa feltet, og du klarer aa formidle pa en maate som stoetter godt opp under dit anliggende om aa betrakte biografien som pedagogisk tekst.

Men det noen struktureringsproblemer ogsaa.

Selv om den historiske gjennomgangen fungerer godt, blir den etter hvert et "system" eller en tvangstroeye som tvinger seg igjennom, slik at hele teksten ser ut som den er historisk strukturer. De andre sakene du vil behandle, kommer naermest som smaa sidebemerkninger til en historisk gjennomgang. Det virker merkelig foerste gang det skjer (s. s. 14: "I arbeidet med biografien..."). Men etter hvert forstaar man hvorfor det maa bli saann. Du har skapt deg en struktur som ikke gir plass til det du skal skrive.

Mitt forslag vil vaere at du kjoerer historisk gjennomgang frem til halve teksten er kjoert. Saa maa du avslutte historien, og skape deg en annen struktur der du faar plass til droeftinger og problembehandlinger, dvs prinsippielle eller teoretiske droeftinger. Det betyr at alt historisk stoff som kommer etter ca s. 15/17, maa kortes ned og innlemmes i den historiske delen. (Det er ogsaa ganske mye gjenfortelling fra andres boeker her, saa det kan godt kortes ned.)

Saa er spoersmaalet hvordan du skal struktrere den andre delen. Den boer etter mitt syn disponeres hjelp av kategorier eller spoersmaal til droefting, dvs. fra generelle problemstillinger til droefting av hvordan de forholder seg til din biografi.

Hvilke kategorier?

Det maa bli dem du selv har lagt ut som grunnleggende i din egen innledning. Du sier at biografi er pedagogisk tekst i kraft av forfatterens intensjon og i kraft av kontekst. Dette kan da vaere to viktige kategorier. Foerst prinsippielt: Hvordan kan det vaere at disse kategoriene gjoer biografien til pedagogisk tekst? Ta en kategori om gangen. Gaa fra kategori og generell droefting til aa redegjoere for DIN intensjon (og hvorfor den gjoer teksten din pedagogisk). Si saa ifra om hva du mener er DIN kontekst, og hvorfor den gjoer teksten din pedagogisk.

(Her ser det for meg ut til at det feministiske kan brukes som en impuls i diskusjonen.)

Du peker ogsaa paa pedagogiske kategorier i din innledning (Dysthe s. 7) Diss ekan du eventuelt ogsaa bruke som overskrifter i en droefting av din egen tekst opp mot kategoriene.

Stanley Fish bruker du ikke til noe, saa han kan strykes. Det kan nok ogsaa Eco. (Du maa bare soerge for at du da tar vekk noen paastander om leserens betydning. Det ser ut til at du hevder den UTVIDEDE definisjonen av pedagogisk tekst er knyttet til at leseren faar en stoerre rolle. Dette er ikke helt klart for meg. Og i alle fall ser det ikke ut til at leseren spiller noen rolle saerlig rolle i din artikkel. Du maa derfor bare gaa inn og stryke paastander som gjoer deg anhengig av et aspekt du ikke foelger opp.

Hm. Det var litt til også, men siden det var en kritisk uttalelse om en annen forskers uttalelse, samt en flau avsløring av noe jeg husket feil og ikke hadde sjekket, så utelot jeg dem. Og så var det mange kommafeil. Godt jeg har to uker på meg da! Kommafeilene bør jeg i hvert fall finne på den tiden. Galgenhumoren lurer under vannskorpa her!