UÆÆÆ ... ny redigeringsrunde må til Eller: De fleste jobber går langsommere enn man tror

Jeg er da heldig som har så gode veiledere. Here are the votes from the American jury (Per Thomas Andersen, for tiden i USA med kone og datter). Jeg blir selvsagt matt, men må jo si at dette er supergod og konkret veiledning, så det er bare å skuffe på køl.

Jeg har naa lest artikkelutkastet. Det er mye godt i teksten. Det historiske stoffet forteller om kunnskap paa feltet, og du klarer aa formidle pa en maate som stoetter godt opp under dit anliggende om aa betrakte biografien som pedagogisk tekst.

Men det noen struktureringsproblemer ogsaa.

Selv om den historiske gjennomgangen fungerer godt, blir den etter hvert et "system" eller en tvangstroeye som tvinger seg igjennom, slik at hele teksten ser ut som den er historisk strukturer. De andre sakene du vil behandle, kommer naermest som smaa sidebemerkninger til en historisk gjennomgang. Det virker merkelig foerste gang det skjer (s. s. 14: "I arbeidet med biografien..."). Men etter hvert forstaar man hvorfor det maa bli saann. Du har skapt deg en struktur som ikke gir plass til det du skal skrive.

Mitt forslag vil vaere at du kjoerer historisk gjennomgang frem til halve teksten er kjoert. Saa maa du avslutte historien, og skape deg en annen struktur der du faar plass til droeftinger og problembehandlinger, dvs prinsippielle eller teoretiske droeftinger. Det betyr at alt historisk stoff som kommer etter ca s. 15/17, maa kortes ned og innlemmes i den historiske delen. (Det er ogsaa ganske mye gjenfortelling fra andres boeker her, saa det kan godt kortes ned.)

Saa er spoersmaalet hvordan du skal struktrere den andre delen. Den boer etter mitt syn disponeres hjelp av kategorier eller spoersmaal til droefting, dvs. fra generelle problemstillinger til droefting av hvordan de forholder seg til din biografi.

Hvilke kategorier?

Det maa bli dem du selv har lagt ut som grunnleggende i din egen innledning. Du sier at biografi er pedagogisk tekst i kraft av forfatterens intensjon og i kraft av kontekst. Dette kan da vaere to viktige kategorier. Foerst prinsippielt: Hvordan kan det vaere at disse kategoriene gjoer biografien til pedagogisk tekst? Ta en kategori om gangen. Gaa fra kategori og generell droefting til aa redegjoere for DIN intensjon (og hvorfor den gjoer teksten din pedagogisk). Si saa ifra om hva du mener er DIN kontekst, og hvorfor den gjoer teksten din pedagogisk.

(Her ser det for meg ut til at det feministiske kan brukes som en impuls i diskusjonen.)

Du peker ogsaa paa pedagogiske kategorier i din innledning (Dysthe s. 7) Diss ekan du eventuelt ogsaa bruke som overskrifter i en droefting av din egen tekst opp mot kategoriene.

Stanley Fish bruker du ikke til noe, saa han kan strykes. Det kan nok ogsaa Eco. (Du maa bare soerge for at du da tar vekk noen paastander om leserens betydning. Det ser ut til at du hevder den UTVIDEDE definisjonen av pedagogisk tekst er knyttet til at leseren faar en stoerre rolle. Dette er ikke helt klart for meg. Og i alle fall ser det ikke ut til at leseren spiller noen rolle saerlig rolle i din artikkel. Du maa derfor bare gaa inn og stryke paastander som gjoer deg anhengig av et aspekt du ikke foelger opp.

Hm. Det var litt til også, men siden det var en kritisk uttalelse om en annen forskers uttalelse, samt en flau avsløring av noe jeg husket feil og ikke hadde sjekket, så utelot jeg dem. Og så var det mange kommafeil. Godt jeg har to uker på meg da! Kommafeilene bør jeg i hvert fall finne på den tiden. Galgenhumoren lurer under vannskorpa her!