Endelig kommer jeg videre

Har hatt datakrasj, og vært en like stor kronidiot som mange andre viser det seg, hadde ikke tatt backup siden midt i desember. Ble så motløs! Men heldigvis fikk IT-hjelper Svein på Høgskolen tak i filene, og nå bækker jeg øpp i hytt og vær.

Jeg har kommet et stykke lenger med research, har vært hos Sigris datter (min fars halvsøster) og fått masse nytt. Jeg trodde hun kanskje var imot prosjektet mitt, men så feil kan man ta; jeg må slutte å innbille meg ting om folk. Det var fordi en viss kvinnelig professor i kunsthistorie har satt seg i hodet at jeg ønsker å stille min bestemor i et dårlig lys i denne boken og derfor ikke ville hjelpe meg med noe av sin ekspertise, jeg trodde hun hadde dette fra min tante. Men professoren må nok ta ansvaret for sine løst funderte spekulasjoner helt selv. Akk ja.

Jeg ser mer og mer at jeg må fokusere på Sigris kunstnergjerning. Det irriterer meg mer og mer at hun nesten alltid omtales som en kurtisane og en som nedla menn. Snakker man mest om Picassos utallige kvinner, eller om kunsten han skapte (uten sammenlikning forøvrig)? Dette med hvem som forteller historien er et viktig kildekritisk poeng. Det er klart at Sigri hadde mange erotiske eventyr i sitt liv. Men det at det blir sånn fokus på dette, har nok med at hun er kvinne å gjøre, og at det opplevdes og oppleves truende når en kvinne har en seksuell appetitt man ellers forbinder med menn.

I morgen skal jeg til første veiledning, fikk avgårde manusutkastet i siste liten etter datamisèren. Er spent.

I gang igjen?

Det er så vidt det. Jeg er i hvertfall i gang med relevant lesning nå, etter en juleferie fra alt. Mange forsetter, men svært late dager. Trengte det vel, da.

Det jeg leser, er Signe Marie Endresens hovedoppgave fra 2003, om Sigris eldre søster Astri Welhaven Heiberg, som også var kunstner. Astri og Sigri giftet seg med to brødre, Christen og Jean Heiberg. Signe Endresens oppgave har en feministisisk vinkling, idet hun vurderer den dårlige mottakelsen hennes kunst (uteaktene eller de såkalte badebilder, som bilder av nakne kvinner i naturen ofte kalles) fikk, og drøfter hvilke kriterier som var rådende i bedømmelsen av kvalitet i kunst. Hvem etablerte og opprettholdt kriteriene? Mannlige kunstnere og kunstkritikere.

Dette er et aspekt jeg også må se på når det gjelder Sigri. Jeg tror Sigri hele sitt liv ble dratt mellom kunst og kvinnerolle, ikke på den klassiske måten man gjerne tenker på det; at hun ikke hadde tid på grunn av mann og barn og hus, for disse tingene kunne Sigri kjøpe seg hjelp til, men rollen som seksualobjekt eller også -subjekt, og spillet mellom mann og kvinne som hun stod i hele livet kan ha forstyrret henne, eller kanskje det heller har forstyrret ettertidens syn på henne. Hun blir diminuert til en femme fatale, noe hun delvis var, men hun var også en habil kunstner, og det blir borte, føler jeg.

Endresens oppgave er også en stor hjelp for meg når det gjelder bakgrunnsstoffet. Moro.