Endelig kommer jeg videre

Har hatt datakrasj, og vært en like stor kronidiot som mange andre viser det seg, hadde ikke tatt backup siden midt i desember. Ble så motløs! Men heldigvis fikk IT-hjelper Svein på Høgskolen tak i filene, og nå bækker jeg øpp i hytt og vær.

Jeg har kommet et stykke lenger med research, har vært hos Sigris datter (min fars halvsøster) og fått masse nytt. Jeg trodde hun kanskje var imot prosjektet mitt, men så feil kan man ta; jeg må slutte å innbille meg ting om folk. Det var fordi en viss kvinnelig professor i kunsthistorie har satt seg i hodet at jeg ønsker å stille min bestemor i et dårlig lys i denne boken og derfor ikke ville hjelpe meg med noe av sin ekspertise, jeg trodde hun hadde dette fra min tante. Men professoren må nok ta ansvaret for sine løst funderte spekulasjoner helt selv. Akk ja.

Jeg ser mer og mer at jeg må fokusere på Sigris kunstnergjerning. Det irriterer meg mer og mer at hun nesten alltid omtales som en kurtisane og en som nedla menn. Snakker man mest om Picassos utallige kvinner, eller om kunsten han skapte (uten sammenlikning forøvrig)? Dette med hvem som forteller historien er et viktig kildekritisk poeng. Det er klart at Sigri hadde mange erotiske eventyr i sitt liv. Men det at det blir sånn fokus på dette, har nok med at hun er kvinne å gjøre, og at det opplevdes og oppleves truende når en kvinne har en seksuell appetitt man ellers forbinder med menn.

I morgen skal jeg til første veiledning, fikk avgårde manusutkastet i siste liten etter datamisèren. Er spent.