Arbeidet vokser, selv om bloggen har stått litt stille

Den siste tiden har jeg skrevet mye. Jeg lever nå med Sigri tett innpå meg hele tiden Det er utrolig moro. Ellen Raaum, venninne og gammel kollega som i sin tid fikk meg til å skrive om min farmor, døde i forrige uke. Jeg kommer altid til å synes det er forferdelig trist at hun døde før boka ble ferdig.

Jeg har kommet over nye kilder av forskjellige slag og har utvidet manuskriptet i alle retninger. Min tante Therese Serck-Hansen har vist seg å være en kjempegod kilde, hun har mye å fortelle, og husker meget godt.

Er oppe i 80 sider snart og har fortsatt bare kommet til 1920-årene. Nå går jeg inn i en tid der kildematerialet er litt tynnere og mer spredt. Det viktigste er å belyse hennes kunstneriske virke, selv om hennes privatliv selvfølgelig også er interessant. Jeg mener nå å ha sett at grunnen til at hun kanskje stagnerte litt som kunstner nettopp kan ha vært at hun ikke som sin tante Harra (Harriet Backer) "arbeidet strengt med sin personlighet" (et Backer-uttrykk) men var for glad i sjampanje, menn og selskapelighet. Likevel: Hun var først og fremst kunstner. Hin modellerte hele sitt liv og slapp aldri taket i leiren, og mange av skulpturene hennes er gode.

Jeg har også nå skrevet en liten artikkel om henne i norsk wikipedia, som jeg etter hvert skal bygge noe ut. Jeg fant forøvrig en artikkel der om hennes mangeårige samboer, Arne Vinje Gunnerud der. Der stod det ikke ett ord om Sigri . "Ved en tilfeldighet ble han oppdaget" ... det var Sigri som oppdaget ham, og som hjalp ham til å få kunstutdannelse. De var også kjærester. Dette er blant annet dokumenter i "En gallerists erindringer: innfall og novellette" av Haaken A. Christensen (ISBN 82-90548-08-7). Sovjetisk historieskrivning skal vi ikke ha noe av her i landet.

Wikipediaartikkelen om Gunnerud er rettet opp. Når man tenker på hva Sigri faktisk utrettet for Arnes kunstneriske karriere, og ikke minst for hans materielle opprettholdelse av livet, så er det forholdsvis opprørende at hun blir forsøkt nullet. Det var to nekrologer om Vinje Gunnerud da han døde for under et år siden, ikke i en av dem ble Sigri nevnt. Den ene nekrologen var til overmål skrevet av Skule Waksvik, som kjente begge to meget godt i alle de årene de levde sammen.