Noen smakebiter fra kildene

Klipp fra Sigri Welhavens brev til sin sønn Helge fra 1930-tallet. Sigri bodde da i Avenu Henri Martin i Paris, Helge bodde i London der han studerte arkitektur.

Arabersengen 14.2.1935
"Nu er det da min mening at arbeide paa Kristus ta ordentlig hovedet fatt, med hele trækk som du sa, − og saa faa model til kroppen nu! – forenkle med se at faa riktig form uten helt at lave muskelmann! Heller Arkitektonisk rolig!"

Paris 20.2.1935
"Nu blaaser det vaar i Paris, regner pludselig, og saa klart med vinn – luften er fin og berusende sterk! Inger (Ozanne) og jeg var paa den Kinesiske i dag, vi nød friheten, var oppe om ”Halandreas” – og bestillte ham at lave statuen av Therese i stein til Tuilerisalonen – ak ja saadan er det – jeg maa jo være med at konkurrere! Nu har jeg meget mere sving paa Kristus! Armene høiere opp kraftigere hovedet helt forandret, ikke saa mager og ganske annerledes nu! – det tror vel ikke du men jeg vet at den er bedre."

Min kommentar: Denne Kristusfiguren henger nå over koret i Ris kirke i Oslo.

Paris 20.2.1935
"Walther er her, Anitha ogsaa – de havde en god middag, inviteret Bachkes, Dømmare, Dardel, Hansonn, oss, og Hans Mohr. vi havde det saa livlig, at vi endte oppe hos Demare, som har syrrealistiske malerier ja andet ogsaa Picasso, ogsaa el Greco. Bachke var bestyrtet over saa meget moderne kunst, og spurgte hvad det betød, ”hvad faarestiller nu dette da” synes du ikke du hører replikken falle?"

Min kommentar:
Walther er Walther Halvorsen (1887-1972), norsk maler, Matisseelev, senere kunstkritiker. Anita er hans kone. Den (i Sigris øyne) ukultiverte Bachke er Halvard Huitfeldt Bachke (1873-1948), som var sendemann i Paris fra 1934 til Vichyregjeringens diplomatiske brudd med Norge.

Møte med veileder, ut med problemstilling og inn med ny

Tirsdag var det møte med annenveileder Per Thomas Andersen (tenk at begge mine veiledere er professorer, håper det hjelper ;-). Var nervøs på forhånd, men det var et morsomt og oppløftende møte. Det "beste" han sa var at han ikke hadde kjedet seg ved gjennomlesning av mine nå sytti sider råmanus, det ble jeg barnslig glad for. Så kom han med meget gode og konkrete råd til videre arbeid med biografien.

Den analytiske delen av masteren hadde han også gode innspill til, og min problemstilling i forrige innlegg ble forkastet. Å studere egen skriveprosess kan fort bli navlebeskuende ... ja jeg hadde egentlig mistanke om det. Det han sa om fagartikkelen, som altså skal ledsage biografien og sammen med denne utgjøre besvarelsen, var omtrent dette:

Teoridelen skal handle om biografien i et teoretisk perspektiv. Disse spørsmålene skal besvares: Hva er en biografi? Hvorfor er en biografi en pedagogisk tekst?

Teksten skal med andre ord være en skriftteorietisk plassering av biografien som sjanger. Jeg skal lage et teoretisk rammeverk som gir plass til biografien innenfor denne kategorien. Så skal jeg drøfte hva forholdet er mellom sjangeren pedagogisk tekst og biografi. Her sa han forøvrig: "Dette må du ta med Susanne Knudsen (førsteveilederen min), for dette er noe hun har funnet på" (altså at biografien kan leses som en pedagogisk tekst). Slike utsagn gir jo en bredere forståelse av at filologi ikke akkurat kan kalles en eksakt vitenskap, samtidig kan det være litt fortvilende for en student. Det er i sånne øyeblikk jeg er glad for at jeg tar master som 54-åring og ikke som 25-åring, jeg har i det minste skjønt at det ikke er et svar med to streker under jeg skal komme frem til, og at jeg må godta at det er uenighet mellom de fagfolkene som veileder meg.

Jeg grubler videre på problemstillingen, det er et møysommelig men ganske morsomt arbeid å spisse til en slik.

Problemet med dette pedagogisk-tekst-begrepet er jo at hvis alle tekster kan være pedagogiske, da har ikke begrepet noen verdi, og blir til brakkvann. Derfor må det avgrenses. Er det konteksten som avgjør om en tekst er pedagogisk? Vi tre i kollokviegruppen kom vel frem til det, men stemmer det? Om biografi kan man da si at konteksten er det sokratiske "Kjenn deg selv"-prosjektet, vi er alle i livets skole, for virkelig å ty til en klisjé. Biografien, fortellingen om et annet menneske, kan være en pedagogisk tekst i denne læringskonteksten. Kanskje? Det er i hvertfall slik jeg tenker om dette nå. Håper på kommentarer her, om ikke annet så fra mine medstudenter.

Et annet felt Per Thomas bad meg drøfte i fagartikkelen, er kildebruk. Dette er et interessant felt: hva skjer med et utsagn idet man tar det inn i en sammenheng? Hvorfor velger jeg å begynne der og slutte der, altså å kutte der jeg kutter? Hvordan ville sitatet fungert dersom jeg hadde kuttet annerledes? Eller om jeg hadde valgt et annet utsnitt fra kilden? Alt dette er jo gjenstand for valg, og det er summen av disse valgene som skaper biografien. Skulptur og malerier er også kilder, hvordan kan disse representeres i skrift? Han forkastet forøvrig mitt bruk av ordet dekonstruksjon når det gjaldt kildebearbeiding, der fikk jeg den for å slenge ut av meg fine ord jeg ikke helt forstår! ;-)

Spørsmålet om nærhet og avstand mellom biograf og biografert objekt er viktig, og svært aktuelt i mitt tilfelle siden mitt objekt er nært i slekt med meg. Hvorfor velger man å skrive om den eller den personen? Det handler vel om gjenkjennelse og fascinasjon? Per Thomas tipset meg om å lese selvbiografiteori, navn og titler: Georges Gusdorf (beklager at lenken er på fransk, kun for utvalgte), grunnlegger av moderne selvbiografiteori. Philippe Lejeune: On Autobiography. Hagiografi (helgenbiografier) ble også nevnt. Så var det den mye omskrevete Stephen Walton: "Skaff deg eit liv". Morsom å lese, veldig god skrevet, sier PTA. Jeg lærte forøvrig (eller re-lærte, har det vel bakerst i hodet fra Forberedende) at Augustin er pioneren på det selvbiografiske felt. Ja, det er nok å ta fatt i ... For tiden leser jeg sluttkapittelet om biografisk teori og metode i Knut Olav Åmås' biografi om Olav H. Hauge.

"Man gjenforteller ikke noe som skjedde, man skriver frem et liv med bruk av det man vet om et livsforløp." sa professor Andersen. Til meg. Og jeg tenker og skriver videre.

Analytisk del av masteroppgaven

Jeg har, ved hjelp av mine gode medstudenter og samarbeidspartnere Heidi og Jorun, kommet frem til et første utkast til problemstilling for masterens analytiske del, artikkelen og bilgrafi som pedagogisk tekst.

Fra liv til pedagogisk tekst: En nærstudie av prosessen med å dekonstruere og omskape et variert kildemateriale til en biografi om billedhuggeren Sigri Welhaven.

Tanken er at jeg tar utgangspunktet i egen skriveprosess, og beskriver og analyserer denne, med bakgrunn i teori om biografi og narratologi. Problemstillingen må være sentrert om pedagogisk tekst, det er jo pedagogisk tekst jeg studerer.

Jeg tenkte fra starten av å se på selve biografien som en pedagogisk tekst ; ”en lærebok om et levd liv i livets skole” for å uttrykke seg med en skikkelig klisjé. Så har jeg kommet til å tenke på at kildematerialet jeg har: bildesamlinger, skulpturer, brev, lydopptak, avisutklipp osv OGSÅ er pedagogiske tekster, som jeg bruker og som jeg dekonstruerer for å sette dem sammen i en ny pedagogisk tekst: selve biografien. Jeg er usikker, men håper og tror at dette kan være en mulig innfallsvinkel. Vi får se hva veileder 1 og veileder 2 mener om saken.