I dag var jeg hos Susanne, og hun var ikke helt der som min annenveileder var. Hun er fornøyd med manus i det store og hele, det vet jeg jo fra før, men hun har gjennomgått det virkelig nitid og kommet med forslag til forbedringer, mye i form av strykninger. En svær jobb hadde hun gjort, og jeg tar det jo som et tegn på at hun er ambisiøs på mine vegne. Litt ulystbetont å ta tak i biografien enda en gang, men det må til. Tror ikke det er mer enn en eller to arbeidsdager som skal til.
Og så er det da den store utfordringen som står igjen, artikkelen. Hvordan i svarte skal jeg få tid til å skrive den? 40 % undervisning og 60 % skoleadministrasjon tar litt tid ... og huset gror ned. Det siste er kanskje ikke så farlig, men det er noen grenser; når hybelkaninene kommer løpende mot deg når du kommer hjem for eksempel.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Så lenge de ikke biter, så!
Hybelkaninene.
At Susanne er streng synes jeg du skal ta som et kompliment. Og det ser ut som veilederene dine utfyller hverandre godt?
Men hvorfor snakker alle studenter om hybelkaniner når de burde skrive? Kanskje neste reform blir å gi oss vaskehjelper?
Jorun
Legg inn en kommentar