Jeg leser Sigrun Slapgards Sigrid Undset-biografi og er full av beundring. Jeg har leste mye om og av Sigrid Undset; alle de norske biografiene og alt hun har skrevet, bortsett fra noen essays og artikler. Likevel gir Slapgards biografi meg et mye nærmere og tydeligere bilde av Sigrid Undset enn jeg hadde før. Jeg har tenkt en del på hvorfor, og jeg tror det er fordi hun er modig nok til å dikte, samtidig som hun er fornuftig nok til å holde seg til kildene. Hun dikter altså ikke fritt, men hun gir liv til menneskene, ikke bare til Sigrid Undset selv, men også til hennes nærmeste, ved å forsyne dem med tanker og følelser. Det er også noe med dramaturgien hennes, og særlig inngangen til stoffet. Hun velger en tematikk (den gales bitt), og gjentar den utover i fortellingen. Jeg vil prøve noe i den gaten. Begynte i går, og skrev to tekster jeg sendte til mine medlesere til vurdering. De ble muligens ikke så ille, jeg ser det bedre når jeg leser dem igjen om noen dager.
Bildet er Sigri Welhaven malt av Jean Heiberg i 1915. Olje på lerret, 73x60 cm, tittlen er "Gullfisker".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar