Ny runde; endret problemstilling

Min venninne og tidligere kollega Ellen har lest bloggen min, og sendte meg denne sms-en etterpå: "Jeg har lest bloggen din med stor interesse men tør ikke skrive der. Til oppgaven din: Jeg mener du må ha et mål for oppgaven. Det ser jeg ikke formulert. Dessuten så må en problemstilling formuleres som et problem. Hvis det er umulig kan du lage en påstand. Ring meg hvis du vil diskutere mer. Ellen".

Ellen og jeg var begge lærere på Ringstabekk skole i Bærum fra 1985 til 1995, hun var der da jeg kom, og var der fortsatt da jeg sluttet, nå er hun pensjonist. Ellen er medforfatter på boka Moderne pedagogikk: Teori og praksis ved Ringstabekk skole, og har skrevet en hovedoppgave om litteraturutvalg i norske lærebøker. På Ringstabekk skole er det å lære elevene å formulere problemstillinger og arbeide ut fra dem, som ekte forskere, sentralt. Det finnes fire ulike nivåer i en problemstilling, skriver Ellen og hennes medforfattere (også gamle kolleger) i denne boka (de refererer blant andre til Theo Koritzinsky: Tema- og prosjektarbeid i grunnskolen fra 1997). De fire nivåene er:

• Faktaspørsmål (gir grunnleggende begreper og informasjon; hva er, hvor er, hvem er)
• Forklaringsspørsmål (forklarer sammenhenger; Hvorfor er det slik at ...)
• Vurderingsspørsmål (avdekker synspunkter og holdninger: Hva synes vi om ...)
• Handlingsspørsmål (sporer til handling. Hva kan vi gjøre for å ...)

Det er kanskje grunn til å skjele til denne oppdelingen også for meg, selv om jeg ikke er grunnskoleelev men masterstudent. Ellen er misfornøyd med problemstillingen min (Dagens problemstilling, nedenfor), fordi den er et ja/nei-spørsmål. Hennes forslag er:
Hvorfor er en biografi en pedagogisk tekst? En drøfting med utgangspunkt i min egen biografi om billedhuggeren Sigri Welhaven, og i teori om narrativer og identitetsskaping.

Tja, kanskje det? En annen vei å gå er å formulere en påstand, noe à la: En biografi er en pedagogisk tekst i prosjekt livslang læring. En drøfting med utgangspunkt i en eksempelbiografi om min farmor, billedhuggeren Sigri Welhaven.

Men mål? Dette er da ikke et prosjektarbeid i niende klasse heller. Nå har jeg lest den kjempefine lille håndboken til Umberto Eco, Kunsten å skrive en akademisk oppgave, som vi er blitt anbefalt å lese, og han skriver ikke noe om mål. Målet ligger jo i problemstillingen, ved å besvare den når jeg vel målet?

Ellen fikk meg på tanken at kanskje jeg også skal ta et kjønns-perspektiv, og se på hvordan biografien om en kvinnelig kunstner kan tjene som en pedagogisk tekst for kvinnelige lesere. Doris Lessing, som endelig fikk Nobelprisen, kan kanskje trekkes inn, og Sigrun Slapgards Sigrid Undset-biografi, for å nevne noen.

Dette med forbilder og identitetsskapingen er nok viktig. Så spørs det i hvor stor grad jeg kan trekke inn meg selv? I selve biografien er jeg selvsagt fri til å gjøre det. Jeg har alltid tenkt på min farmor som en jeg ikke vil ligne, på ett plan i hvert fall. Men når jeg nå tenker på Sigri, så beundrer jeg sterkt hennes erotiske kraft, hennes skaperkraft og aller mest hennes sterke livsvilje og evne til å gå videre. Dette er noe jeg gjerne vil formidle. Vanskelig oppgave.