Første veiledningstime er tilbakelagt

Jeg hadde første veiledningstime, med min veileder 1, professor Susanne Knudsen, i dag. Hun hadde ikke fått noe å lese på forhånd til denne første timen. Det vi snakket om, var derfor oppgavens struktur, problemstilling, teori og arbeidsgang.

Susanne anbefalte meg å lese Birgitte Possing og Menrik Wivel, dansk teori om biografisjangeren (og bad meg finne norsk tilsvarende teori, blant annet ved hjelp av min veileder 2, professor Per Thomas Andersen). I den analytiske delen av masteroppgaven min (ca 30 sider) skal jeg vise at jeg kjenner forskningslitteratur om biografi, samt at jeg skal analysere min egen biografi med fokus på biografien som pedagogisk tekst. Her er det den videre definisjonen av pedagogisk tekst som må gjelde, ikke Ottar Grepstad sin, som knytter disse tekstene til kirke, skole og akademia. Biografi som pedagogisk tekst handler om livslang læring (livets skole, for virkelig å ta i bruk en klisjé).

A propos livets skole: Når det først var sånn at mitt eget liv ble snudd på hodet, så er jeg veldig glad for at jeg flyttet hit til Tønsberg. Det førte faktisk til at jeg tok opp studiene igjen, hvem skulle trodd det? Rett skal være rett, så begynte jeg med hovedfag i Oslo i 2001, men etter skilsmissen i 2003 virket det prosjektet helt utopisk å få til. Nå kan det kanskje gå (selv om jeg dessverre må jobbe fullt for å holde skuta flytende). Et eksempel på at det ikke er så dumt å følge sin intuisjon, og gjøre det man føler man skal selv om nesten alle andre synes det er sprøtt. Og her er jeg tilbake til mitt biografiobjekt. Min farmor snakket nemlig også alltid om at hun fulgte sin intuisjon. Den tok henne til noen rare steder, men hun var et utrolig levedyktig menneske.