Skulle jeg gi deg noen tips med på veien videre, så bør du prøve å vise mer av hennes karakter gjennom historiene som fortelles, og ikke konstatere så mye. Med det mener jeg at det i manus er en tendens til å konkludere for tidlig, noe som forflater teksten - prøv i stedet å belegge påstander bedre og på den måten også unngå frampek som tar ut spenningen i teksten. I forlengelsen av dette syns jeg kanskje du som biograf er litt for bastant til tider i dine holdninger/oppfatninger - la kildene tale mer for seg selv i stedet for å sette dem inn i en allerede bestemt forståelsesramme.
Sånne råd er litt pinlige å få, fordi de peker på forhold jeg (som tidligere forlagsredaktør) burde ha sett selv, men så var det dette med splinter og bjelker. Jeg svelget tre ganger og gjorde som hun sa, eller som jeg tror hun sa (det blir jo min tolkning av rådet som bestemmer hva som blir gjort med teksten) og har nå lukt ut 9 sider hobbypsykologi fra manus. Mer blir det sikkert, redigeringsrunde én til pluss uendelig er nå det som gjenstår, jeg har jobbet som en rasende og råutkastet er "ferdig". Men når er en tekst ferdig? Når man ikke orker mer, er mitt svar akkurat nå. Begynner å nærme meg ...
1 kommentar:
Hei på deg Ida!
Det høres ut som du snart er i mål; godt jobba!
Bare noen tanker til det rådet du fikk; det var godt formulert! Jeg kobler det opp mot det jeg tenker om autentisitet som nevnt før; det er et litt vanskelig begrep å forklare, men har med sannhenten og troverdigheten i det man skriver om sitt subjekt. Altså, jeg tenker at du har din egen forståelseramme og "sannferdighet" i forhold til den og din opplevelse og oppfatning av personen du skriver om og kildene, men den kan jo ikke være kongruent med subjektets "sannhet". Så jeg tenker at hvordan man nå enn snur og vender på det så er det også seg selv man skriver om når man skriver en biografi! Da er det fint at du selv sier at du skriver ut fra din egne nærhet til Sigri også!
Alle har jo sin egen forståelsesramme; den følger jo med som nissen på lasset når vi skriver - også gjennom hva vi velger ut av kilder og sitater, hva vi vektlegger som viktig å få fram og hvordan vi skriver og ikke minst fortolker de kildene vi bruker.
Detå bli klar over sine egne førforståelser - som det ser ut til at du ble vekket i forhold til ved din rådgivers kommentar - er så veldig viktig...(men ikke rart at du måtte svelge noen ganger..)
Fortsatt god sommer og god skriving!
Siri
Legg inn en kommentar