Etterveer

Dumheten har gått og gjemt seg litt, men Gud vet for hvor lenge. I dag har jeg knadd meg igjennom biografien nok en gang, det var for første gang litt ulystbetont å ta tak i den, men det varte ikke så lenge. Kommentarer fra min journalist-mann Toralf og min fetter Henning skulle gjennomgåes, og noen flere bilder skulle inn. Nå har jeg sendt en schwær tjukk bunke til veileder Susanne i Borup i Danmark. Hun skal lese og vi skal møtes til veiledning 28. august. Gulp.

Hva kommer det forøvrig av at man ser masse som skal rettes opp i det øyeblikket man har sendt manuskriptet fra seg? Jeg retter og retter og tenker på bunken som er på vei i nattemørket til Danmark. Vel, det er verre når man oppdager feilene etter at boken er trykt. Det vil sikkert skje det også. Det er ellers litt tilfredsstillende å se at jeg allerede hadde ordnet opp i ca 80 % av de dårlige passasjene som mine lesere hadde merket seg, det tyder på at det går rett vei. Kanskje.