Kvaler

Hvordan skel jeg klare å skrive en kreativ oppgave som også er vitenskapelig? Vil det ikke bare bli kvasivitenskap og synsing? Oppgaven skal altså bestå av min egen biografi om Sigri Welhaven, men farmor. Den har jeg egentlig kommet ganske langt med, men når jeg nå begynner å bearbeide manus igjen ser jeg at det ikke på langt nær er godt nok. Gudskjelov at jeg ikke fikk det utgitt den gangen midt på 90-tallet. Og hvordan kan jeg tro at jeg skal klare å fortelle hennes liv, hun ble født seksti år før meg, og det er store flater i livet hennes som jeg ikke vet noe om. Jeg har en del brev fra henne, jeg må lese alle igjen. Dette er i hvertfall kilder der hennes egen stemme lyder, men så er det alle forbeholdene rundt dette: brevene er alle til hennes sønn, min far, og må leses med dette i bakhodet: Hvordan framstilte hun sitt liv for ham, hvor mye var såkalt "sant", hva valgte hun å fortelle ham? Så er det problemet med nærhet til objektet ... nåja, dette deler jeg jo med mange biografer, sønner og barnebarn og ektefeller. Objektive tekster finnes ikke uansett, mener jeg.

Så er det den andre delen av oppgaven, der jeg skal skrive vitenskapelig om biografi. Jeg tror kanskje jeg må innskrenke problemstillingen til noe rundt sentral litteraturvitenskapelig teori om biografi; ikke pretendere at jeg skal kunne finne ut noe nytt, men kartlegge hva som er forket på tidligere og sammenfatte det. det kan være ambisiøst nok. Tross alt har jeg full jobb i Vestfold fylkeskommune ved siden av, egentlig er dette halsløs gjerning. Men det er tilfredsstillende å lære noe, så jeg henger da med. Jeg er likevel bestemt på en ting: Jeg gir meg dersom jeg ikke lenger synes dette er morsomt!

Interessant kronikk i Aftenposten i dag av medelev fra Bestum skole på sekstitallet, professor i litteraturvitenskap Jon Haarberg: Hva skal vi med Dass? Den handler om historiefortelling og virkelighetsskaping. Og J.S. Welhaven, min tippoldefar, er med ;-)