Tilbakemelding fra to lesere

Mine to medstudenter Heidi og Jorunn har lest igjennom det "gamle" manuskriptet mitt, det jeg skrev på over en periode på fire år på slutten av åtti- / begynnelsen av nittitallet, og som har ligget brakk siden 1995. Jeg var faktisk redd for at det bare var drita dårlig, ferdig med det, men det mente altså ikke de ... puh. De roste mange av passasjene, og kom med gode råd til hva som skulle kuttes, noen sentimentale passasjer blant annet. Nødvendig med hjelp utenfra for å "kill your darlings".

Så nå er det "bare" å gjøre jobben. Og hvordan skal jeg gripe det an? Jeg fikk råd om at det beste antakelig er å legge det gamle manuset vekk en stund, og begynne å skrive på nytt, for så å hente inn passasjer etter hvert. Lage et nytt skjelett på en måte. Det er valg av fortellerstemme som er clouet tror jeg. Er jeg barnebarn eller biograf, nær eller mer distansert? Vi drøftet dette litt, Jorunn mente jeg ikke burde være redd for å være nær. Og ikke være redd for å psykologisere over hvordan og hvorfor Sigri Welhaven ble slik hun ble. Akkurat på det punktet er jeg litt engstelig, det kan fort tippe over til å bli "synsing". På den annen side er det jo slik at fortellingen om min farmor til en viss grad er fortellingen om meg selv, siden jeg kjenner familiekulturen fra innsiden, og siden en del av henne er i meg. De fleste anser muligens en slik slektsnærhet som en ulempe, men hvorfor det? Jeg tror dette henger sammen med en forestilling om at man som biograf skal være mest mulig objektiv. Men hva er objektivitet, og finnes den? Jeg tror alle biografer befinenr seg på en slags objektivitetsskala, der kanskje Ivo de Figueredo og Ingar Sletten Kolloen er langt til høyre (mot idealet om full objektivitet), mens jeg nok vil stå på den andre siden av skalaen. Men vil min fortelling dermed bli mindre "sann"? Jeg tror ikke det. I bytte for min manglende distanse har jo jeg kunnskap som en utenfor familien ikke har. Det handler heller om å være ærlig i sin manglende objektivitet, tenker jeg nå. Kanskje vil jeg tenke annerledes om dette senere?